Slik velger du driftssystem for renhold og vaktmestertjenester

De fleste systemene i dette markedet ser like ut i en funksjonsliste: vaktplan, timeregistrering, fravær, rapporter. Forskjellen viser seg først i drift: når en ansatt melder seg syk klokka seks, når en kunde spør hva de betaler for, eller når lønnsgrunnlaget skal ut den 20. Dette er spørsmålene som faktisk skiller systemene fra hverandre.

Hvorfor generelle systemer ofte skurrer

Mange av de mest brukte vaktplansystemene i Norge oppgir selv at de er laget for varehandel, servering, bygg og anlegg eller generell skiftplanlegging. Det er ikke en svakhet ved dem. Det er en annen bransje. Renhold og vaktmesterdrift har tre trekk som de fleste andre bransjer ikke har: arbeidet skjer på mange forskjellige steder i stedet for ett, kunden er ikke til stede når jobben gjøres, og arbeidsstokken er ofte flerspråklig. Nesten alt som er vanskelig med å drive en renholds- eller vaktmesterbedrift følger av de tre.

Ni spørsmål å stille leverandøren

  1. 1. Hører vakten til et sted, eller bare til en person?

    I systemer laget for butikk og restaurant er vakten en person og et klokkeslett. Da samler timene seg per ansatt, ikke per oppdrag, og du får aldri svar på hva et enkelt bygg faktisk koster å levere. Spør om du kan se timer, historikk og gjennomføringsgrad per oppdragssted.

  2. 2. Følger sjekklisten med den gjentakende vakten?

    Å gjenta et tidspunkt er enkelt. Det som sparer tid er å gjenta hele oppdraget: oppgavene, sjekklisten og aktivitetene som gjelder akkurat det stedet, hver gang. Ellers ender kunnskapen om «hva som skal gjøres på bygg tolv» opp i hodet til én person, eller på et ark i bilen.

  3. 3. Kan kunden selv se at jobben er gjort?

    Dette er den vanligste kilden til friksjon i bransjen, og den dyreste: diskusjoner om hva kunden egentlig betaler for. Noen systemer tilbyr en kundeportal med innlogging. Spør konkret hvor mange av kundene dine som faktisk kommer til å opprette en bruker og logge inn, og hva alternativet er hvis de ikke gjør det.

  4. 4. Snakker appen språket de ansatte faktisk snakker?

    Norsk renhold og eiendomsdrift er en flerspråklig bransje. Et system der appen bare finnes på norsk flytter oversettingsjobben over på driftslederen, hver dag. Spør hvilke språk ansatt-appen finnes på, ikke hvilke språk nettsiden finnes på.

  5. 5. Fungerer det uten dekning?

    Kjellere, garasjeanlegg, tekniske rom og heissjakter. Hvis stempling og sjekklister krever nett, får du hull i timene og ansatte som gir opp appen. Spør hva som skjer med data registrert offline, og når de synkroniseres.

  6. 6. Hva skjer klokka seks når noen melder seg syk?

    Dette er den virkelige stresstesten. Spør: hvor mange klikk tar det fra en egenmelding kommer inn til vaktene er dekket? Ser du umiddelbart hvilke oppdrag som rammes? Foreslår systemet vikarer, og vet det hvem som har jobbet på det bygget før?

  7. 7. Kjenner systemet norske fraværsregler?

    Egenmelding, sykemelding, sykt barn, ferie og permisjon er egne begreper med egne konsekvenser for lønn. Et system oversatt fra et annet marked har ofte bare «absence». Spør hvordan sykepengegrunnlaget behandles når en ansatt er delvis borte.

  8. 8. Kan regnskapsføreren bruke eksporten direkte?

    Et lønnsgrunnlag er ikke bare en liste med timer. Spør om natt-, lørdag-, søndag- og helligdagstimer skilles ut, om fravær havner i egne kolonner, og om det finnes en kontroll som fanger opp vakter uten føring før de blir feil i lønn.

  9. 9. Hvor mye arbeid er det å komme i gang?

    Den vanligste grunnen til at et system aldri blir tatt i bruk, er at ingen rakk å legge inn oppdragene. Spør hvor lang tid oppstarten tar for en portefølje på deres størrelse, hvem som gjør jobben, og om data kan importeres i stedet for å punches manuelt.

Tre ting som er verdt en ekstra runde

  • Demoen vises med leverandørens eksempeldata, ikke med deres egne bygg og oppdrag. Da ser alt enkelt ut.
  • Systemet krever at kunden din logger inn for å se noe som helst. Spør hva som skjer i praksis når de ikke gjør det.
  • Prisen avhenger av hvilke funksjoner dere velger. Da betaler dere ofte ekstra for akkurat det dere kjøpte systemet for.

Slik svarer Effiora på de ni spørsmålene

Effiora er bygget for nettopp denne bransjen: vakter hører til et oppdragssted og bærer med seg sjekklisten sin, kunden ser utført arbeid ved å skanne en QR-kode uten å logge inn, ansatt-appen finnes på åtte språk og fungerer offline, og norske fraværsregler er innebygd. Alle funksjoner er med i alle planer, så prisen avhenger av hvor mange dere er, ikke av hva dere trenger.

Ofte stilte spørsmål

Hva bør et system for renholdsbedrifter kunne?

Som et minimum: planlegge gjentakende arbeid per oppdragssted med tilhørende sjekklister, registrere timer der arbeidet faktisk gjøres, håndtere fravær og vikarer etter norske regler, dokumentere utført arbeid overfor kunden, og eksportere et lønnsgrunnlag regnskapsføreren kan bruke direkte. Systemer laget for butikk eller restaurant dekker som regel de to første punktene, men ikke de tre siste.

Hva er forskjellen på et driftssystem og et FDV-system?

Et FDV-system dokumenterer selve bygget: tegninger, komponenter, vedlikeholdsinstrukser og levetider. Et driftssystem dokumenterer arbeidet som utføres: hvem som var der, hva som ble gjort, når, og hvor mange timer det tok. De løser ulike problemer, og et vaktmesterselskap trenger ofte begge.

Trenger vi et eget lønnssystem i tillegg?

Som regel ja. Et driftssystem produserer lønnsgrunnlaget, altså godkjente timer, fravær i riktige kolonner og tilleggstimer skilt ut, mens selve lønnskjøringen med satser, skatt og utbetaling skjer i lønnssystemet, ofte hos regnskapsføreren. Spør leverandøren om eksportformatet passer det lønnssystemet dere allerede bruker.

Hvor lang tid tar det å bytte system?

Det avhenger mest av hvor mange oppdrag som skal legges inn, ikke av programvaren. Spør om leverandøren gjør oppsettet for dere, om oppdrag kan importeres fra eksisterende kontrakter, og be om et konkret anslag basert på antallet oppdragssteder dere har i dag.

Bør vi velge et system som også fakturerer kundene våre?

Det kommer an på hvor faktureringen ligger i dag. Har dere allerede et regnskaps- eller faktureringssystem som fungerer, er det ofte bedre å hente timegrunnlaget derfra enn å flytte faktureringen. Det viktige er at systemet kan vise hvor mange timer som gikk med på hvilket oppdrag.

Se Effiora med dine egne oppdrag

Book en uforpliktende demo, så viser vi deg hvordan Effiora passer driften din — fra vaktplan til lønnsgrunnlag.